Hopp til innholdet
  • Tjenester
  • Slik jobber vi
  • Prøv selv
  • Artikler
  • Om oss
  • Bestill prototype

Tilbake til alle artikler

Regelverk

KI-forordningen utsettes, men merkekravet gjelder fra desember

EU har utsatt fristene for høyrisikokrav i KI-forordningen, myknet opp kompetansekravet og satt 2. desember 2026 som ny dato for blant annet merking av KI-generert innhold. I Norge er KI-loven ikke på plass, og regjeringen sikter mot Stortinget våren 2027.

21. oktober 2026

KI-generert bilde
KI-generert bilde

Hva som har skjedd

EU har endret KI-forordningen med en ny regelpakke, forordning (EU) 2026/1744, som kalles Digital Omnibus on AI. Den ble vedtatt 8. juli 2026, publisert 24. juli og trådte i kraft 27. juli 2026. Hovedendringen er at fristene for de strengeste kravene er utsatt. For høyrisikosystemene i vedlegg III gjelder kravene nå fra 2. desember 2027. For systemer under vedlegg I, som er produkter som allerede er regulert, er fristen 2. august 2028.

Kompetansekravet i artikkel 4 er også myknet opp. Tilbydere og virksomheter som tar i bruk KI må fortsatt gjøre noe for å sikre at ansatte har nok kunnskap om KI, men regelen fastsetter ikke et bestemt kompetansenivå for hver enkelt. For små og mellomstore selskaper, de såkalte SMC-ene, blir bøtene lavere. Der regelverket setter en bot som både en prosentandel og et fast beløp, skal SMC-er betale det laveste av de to.

Fra 2. desember 2026 får bedrifter en ny frist. Tilbydere av generative KI-systemer som var på markedet før 2. august 2026, må da merke innholdet de produserer, slik at det går an å se at det er laget av KI. Forbudene mot intimt innhold uten samtykke og seksuelt overgrepsmateriale gjelder fra samme dato.

I Norge er ikke KI-forordningen gjennomført ennå. Regjeringen annonserte 4. august 2026 at KI-loven sendes på ny høring høsten 2026, og at den skal fremmes for Stortinget våren 2027. Regjeringen mener endringene i EU-regelverket gir enklere regler for næringslivet, særlig for små og mellomstore bedrifter.

Hva det betyr for bedrifter

For de fleste små bedrifter gir endringen mer tid før høyrisikoreglene gjelder. Det betyr likevel ikke at alt kan utsettes. Kompetansekravet gjelder fortsatt, og bedriften bør kunne vise hva den har gjort for å støtte KI-kompetanse hos ansatte som bruker KI i arbeidet. Mildere krav er ikke det samme som ingen krav.

Den viktigste praktiske konsekvensen er datoen 2. desember 2026. Bedrifter som bruker eller leverer generative KI-verktøy bør sjekke hvilke verktøy de bruker, og hva leverandørene har planlagt når det gjelder merking av innhold. Den som setter opp KI-tjenester for egne kunder, har et særlig ansvar for dette.

Lavere bøter for SMC-er gir en viss trygghet, men fjerner ikke ansvaret. Forbudene mot seksuelt overgrepsmateriale og intimt innhold uten samtykke gjelder uansett størrelsen på virksomheten.

For norske bedrifter er bildet mindre klart. Så lenge KI-loven ikke er vedtatt, vet vi ikke sikkert hvilke konkrete krav som vil gjelde her. En nyttig første jobb er å lage en enkel oversikt over egne KI-systemer: hva de brukes til, og hvem som bruker dem. Da er det lettere å svare raskt når reglene er klare, og å følge høringen høsten 2026.

Begreper forklart

KI-forordningen er EUs felles regelverk for kunstig intelligens. Den gjelder direkte i alle EU-land, og Norge må gjennomføre den gjennom eget regelverk fordi landet er med i EØS.

Høyrisikosystemer er KI-systemer som kan få store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet, for eksempel innen helse, utdanning eller rekruttering. Vedlegg III lister opp slike bruksområder, mens vedlegg I gjelder KI som er innebygd i produkter som allerede er underlagt sikkerhetsregler, som leker eller medisinsk utstyr.

Tilbydere er de som utvikler et KI-system og bringer det ut på markedet under eget navn. Idriftsettere er de som tar systemet i bruk i sin egen virksomhet.

Generative KI-systemer lager nytt innhold, som tekst, bilder, lyd eller video. Språkmodeller og bildegeneratorer er eksempler.

Merking av output betyr at innhold laget av KI må gjøres gjenkjennelig som KI-produsert, for eksempel med en tekstmerking eller usynlig metadata i filen.

SMC-er (små og mellomstore virksomheter) er små bedrifter med få ansatte og begrenset omsetning. Regelverket gir dem enklere vilkår i flere tilfeller.

Bøtetak er den høyeste boten som kan ilegges for et brudd på regelverket.

Høring er en offentlig prosess der berørte parter får si sin mening om et lovforslag før det sendes til Stortinget.

EUR-Lex er EUs offisielle database for lover og forordninger. Det er der du finner den originale teksten.

Forbehold

Dette er ikke juridisk rådgivning, og du bør vurdere din egen situasjon med fagfolk før du handler.

Kilder

  • Regulation (EU) 2026/1744 (Digital Omnibus on AI), Official Journal L series, 24.7.2026, EUR-Lex / Den europeiske union
  • Regulation (EU) 2026/1744 – metadata (dato, ikrafttredelse), EUR-Lex
  • Tung vil sende KI-loven med endringer på høring (pressemelding, 4.8.2026), Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet / regjeringen.no

Tilbake til alle artikler

KerLabs AS, Ravnsborgdelet 5, 1395 Hvalstad Org.nr. 935 495 202 [email protected] RSS Til forsiden